Det regner i hagen. Jeg MÅ ikke gå inn. Noe kan jeg fremdeles gjøre ute. Hvis jeg vil. Det er alltids noen krukker som kan vaskes. Mens jeg holder på og pusler, kan jeg bruke sansene. Regnet har sin egen poesi. Det lager musikk samtidig som det velsigner plantene med livsnødvendig vann. Det drypper fra tak og trær. |
Når jeg har fått utrettet det jeg ville, og når jeg har fått nok av lukten fra vått gress og jord,kan jeg gå inn. Fornøyd fordi jeg ser det gro rundt meg. Og glad fordi jeg fikk gjort litt. Nå fortjener jeg en stor kopp med varm kakao.