Jeg oppdaget virkelig storheten som bladliljene/hosta innehar, da jeg bodde i gamlehagen min. De er formtydelige og rydder opp i synsinntrykkene som kan bli mange i et bed og en hage. |
På dette runde kumlokket satte jeg hvert år en gruppe med planter i krukker sammen med noen betongfigurer. I denne sammenhengen var det hostaen som spilte hovedrollen. Det er trist å forlate hagen min som jeg har stelt med lidenskap i mange år. Da jeg flyttet til Hagen i Hellinga for over 15 år siden, valgte jeg å male møblene blå. Siden samlet jeg på zink. Og det ble flere blå blomster i hagen etterhvert. Særlig på våren og på tidligsommeren. Etterhvert endret fargene i hagen seg mot rosa, lilla og rødt. Og gult og orange innimellom. Også møblene i den overbydge terasse, eller paviljongen som jeg også kalte den, var malt blå. Putene i hagesofaen var også i blåtoner.
Under: En vakker Thor Heyerdahl. De to bildene under: Jeg er usikker på hva denne rosen heter. Jeg kjøpte både "Home and garden" og "Bonica", som jeg satte i dette bedet. Kanskje er det "Summerwind"? Den ble veldig fin og holdt seg frisk hele sommeren.
Plutselig her etter nyttår, forstod jeg at tiden var kommet for å flytte. Denne våren har gått med til å pakke sammen alt jeg eier fra den gamle boligen og i HAGEN I HELLINGA. Det er litt av en jobb. Nå skal hagen og boligen selges. og jeg har mer enn nok å henge fingrene i.
Nyttåret har noe lovende og lyst over seg. Vi er forbi julen som hadde med seg så mye hygge. Likevel kan en kjenne at noe har letnet. Vi ser framover mot lysere og lengre dager. For oss som er hageelskere kan tiden ikke gå raskt nok nå. I ventetiden får vi nyte all den skjønnheten som vinteren kan by på. Krukker og annet hagetilbehør kan nå settes sammen på nye måter og naturen kan krydre det hele med kongler, greiner og snødryss.
For noen få dager siden var jorden våt og hagen var brun og høstlig. Solen skinte, fuglene sang og vi lengtet mot neste vår. Så ble det kaldt. Og deretter dalte snøkrystaller ned og gjorde alt hvitt og mykt. Det er bare å gi seg over. Vi har ikke noe valg, og vi må, kanskje noe motvillig, vende blikket mot desember og julestemning. NYT ADVENTSTIDEN. Kanskje er det på tide å strippe ned alt som har med jul å gjøre til det som gir FRED og HYGGE. La handelsstanden og stresset stå utenfor. Gå inn til din egen HØYTID og kjenn på det som egentlig BETYR noe. Hjemlig hygge og samvær med de du er glad i. Eller lage jul for andre. Kanskje bare nyte stillheten for deg selv. Det er mange måter å ha jul på.
I TAKT MED AT NATUREN IKLER SEG HØSTFARGENE må jeg følge på. Det blir anstrengende å late som at sommeren vil vare en stund enda. KANSKJE FÅR VI ENDA NOEN SOLVARME DAGER. Men det får komme som en bonus. Jeg vil gradvis innstille meg på at den mørke og langsomme tiden vil ta over. Heller se det vakre i høsten, enn å motarbeide den. Uteplassene tones ned. Visne planter havner på komposthaugen, en etter en, ettersom de må gi etter for manglende varme og lys. Jeg er heldig som kan krype inn i boligen, og finne lys og varme der. Det blir det mer og mer av ettersom dagene blir kortere og kaldere.
Endelig kom varmen tilslutt, og de spede spirene som lenge sto puslete og nektet å vokse, har nå slått seg løs i krukkehagen. Pottene er satt opp på en trappehylle. Her er det høydeforskjeller som gjelder. Og da er det lett å bli glad i BLOMKARSEN som vokser villig med glødende kronblader oppover et hjemmelaget stativ av 3 greiner satt i en spiss. Øverst fra venstre: PYNTEKORG, TAGETES, BLOMKARSE OG STEMOR. Alle er hjemmesådd.
Hvordan er det mulig å ikke være glad i de vakre Opiumsvalmuene, tenker jeg. Det er det første året jeg har fått fram valmuene fra frø. Kanskje vil jeg etterhvert forstå skeptikerne. De som opplever at valmuene dukker opp over alt i hagen, - også der de ikke er velkomne. Men jeg har sådd valmuene i krukker, og håper på å kunne begrense utbredelsen av arten i hagen. Opiumsvalmuer er vakre med sin lilla/rosa farge. De blir enda mer slående sammen med tagetes, som gløder i kontrastfargen oransje. Etter en lang og kald sommer er det flott å se blomstene endelig slå ut prakten. Jeg syns valmuene gjør seg godt sammen med de andre plantene jeg har stående på flere nivåer inntil murveggen.
|
H a g e l i v e t året rundt
Denne bloggen handler om landlivet i den gamle hagen min: Hagen i Hellinga. Hagen var ca et halvt mål stor i en kraftig helling. Hovedsaklig gikk arbeidet der på å bygge opp terasser. Når det var gjort kunne jeg begynne å konsentrere meg om planter og blomster. Hekker og trær var det mye av i hagen fra før. De måtte bare temmes. Nå har jeg flyttet og fått en ny hage, og jeg fortsetter å blogge om landlivet der på:
|