Jeg var litt sen med frøsåingen i år, mest fordi spirene ikke skulle bli lange og skrantne. De første ukene sto spirene i vinduskarmen. Da jeg kom tilbake etter en tur 17. mai-helgen, var jeg så optimistisk at jeg satte alle spirene ut. Men nå har det vært så kaldt og surt lenge, at jeg måtte ta spirene inn igjen. Jeg så at de små plantene tapte seg dag for dag. Noen råtnet på rot. Nå krysser jeg fingrene for at de skal greie seg over kneika. Blir det ikke sol og varme snart, vet jeg ikke hvordan det skal gå med alle de små spirene som nærmest har stagnert. |
Løvemunn har jeg hatt flere år og har vært fornøyd med de mangefargede blomstene. Jeg syns de er utrolig vakre, og de står langt utover høsten. | Pasjonsblomstene hadde jeg gledet meg til skulle komme, men nå har jeg bare igjen noen få spirer. Brunsneglen har forsynt seg godt, og det kalde og sure været svekket spirene så mye at flere har gått dukken. | Selv om jeg ikke lyktes med stokkrosene jeg sådde i fjor, har jeg skyhøye forventninger i år. En kusine av meg hadde mange kjempehøye og flotte eksemplarer i fjor, så nå vet jeg at det går an. Jeg gir meg ikke. | Brudeslørene skal stå og fylle ut i bedene. Særlig vil de lyse opp i måneskinnsbedet med sine vakre, små hvite blomster. Og så bidrar de med høyde og volum mellom de andre plantene. |