Jeg har nå tatt endelig farvel med den kjære hagen min. Det var DEN som var vanskelig å overlate til andre, ikke boligen. Boligen var bare vegger.
Hagen var noe JEG hadde skapt. Brukt timer, dager, måneder og år. Slitt, svettet og strevd. Men også kjent glede. En usigelig glede mens jeg holdt på. Frydet meg når jeg fikk til noe. Sett fram til hver vår: Hvor mye hadde trærne og rosebuskene vokst? Hva hadde overlevd?
Jeg ante ikke før jeg kom hit, HVOR mye glede som kan komme fra en hage. En hage som man bryr seg om og steller. En hage som en tar seg av, bare vokser seg større og større, ettersom den blir finere og finere. Det blir ikke lenger rom for å kjede seg. Hagen blir et uttrykk for hvem DU er og hvordan DU vil ha det rundt deg. Og den avslører også noe om hva slags drømmer du har!
Hagen var noe JEG hadde skapt. Brukt timer, dager, måneder og år. Slitt, svettet og strevd. Men også kjent glede. En usigelig glede mens jeg holdt på. Frydet meg når jeg fikk til noe. Sett fram til hver vår: Hvor mye hadde trærne og rosebuskene vokst? Hva hadde overlevd?
Jeg ante ikke før jeg kom hit, HVOR mye glede som kan komme fra en hage. En hage som man bryr seg om og steller. En hage som en tar seg av, bare vokser seg større og større, ettersom den blir finere og finere. Det blir ikke lenger rom for å kjede seg. Hagen blir et uttrykk for hvem DU er og hvordan DU vil ha det rundt deg. Og den avslører også noe om hva slags drømmer du har!